Meny
Lukk
"Å velge norsk handler om mer enn smak og kvalitet – det handler om trygghet, ansvar og verdiskaping i hele landet." - Annika Grundt
Å øke selvforsyningsgraden gjennom norsk matproduksjon bidrar til å redusere sårbarheten i møte med kriser, krig og klimaendringer.
Norsk frukt og grønt er med på å sikre et sunt og godt kosthold – og et av bærekraftstrategiens mål er at vi skal spise mer av det som kan dyrkes i Norge.
Gjennom å velge norske råvarer, skaper vi sammen mattrygghet i en ustabil verden.
Norge, sammen med Sverige og Finland, er blant landene som bruker minst plantevernmidler i landbruket. Det skyldes både klimaet, som reduserer behovet for sprøyting, og en sterk tradisjon for god plantehelse og integrert plantevern.
Strenge regler styrer hvilke plantevern- og lagringsmidler som er tillatt, slik at vi kan være trygge på at frukt, bær og grønnsaker produsert i Norge er blant de sikreste å spise i verden.
Norske produsenter følger strenge kvalitetskrav som arbeidsgivere på gården.
Gjennom Kvalitetssystem i landbruket (KSL) dokumenteres arbeidsvilkår, helse, miljø og sikkerhet.
Gartnerhallen har innført obligatoriske arbeidsgiverkurs for medlemmer med arbeidsgiveransvar, og næringa har en nullvisjon for avvik ved tilsyn på arbeids- og boforhold. Dette sikrer trygge forhold for både arbeidstakere og forbrukere.
Når du velger norsk, støtter du en næring som tar ansvar for folkene bak maten.
Grøntnæringa er en viktig drivkraft for lokal verdiskaping og arbeidsplasser i distriktene. Jobbene som skapes strekker seg langt utover selve dyrkingen – fra blant annet pakking og distribusjon, til foredling og salg.
Slik bidrar norsk grøntproduksjon ikke bare til mat på bordet, men også til verdiskaping, levende natur, levende lokalsamfunn og aktivitet i hele landet.
Norske produsenter tar i bruk ny teknologi for å redusere miljøpåvirkningen – fra energieffektiv belysning og sensorer for presisjonsvanning, til strømstyrt ugrasbekjempelse.
Små og store grep på hver enkelt gård bidrar til store resultater samlet sett.
Grøntsektoren har som mål å redusere klimagassutslippene med 30 prosent innen 2035 – og med kunnskap og innovasjon er vi godt på vei.
Ingen gårder er like, og ingen kan gjøre alt, men små tiltak vil i sum gi store gevinster.
Norsk teknologi gjør produksjonen effektiv og ressurssterk. For eksempel kan man dyrke betydelig mye mer frukt og grønt i tunneler og veksthus enn på friland, og med høy presisjon i vann og næring.
Det betyr at norske produsenter kan levere mer mat fra mindre areal – og samtidig bidra til matsikkerhet og verdiskaping.
I Norge har vi rikelig med vannressurser som dekker behovet for både befolkning og næringsliv. Produksjon av frukt og grønt går derfor ikke på bekostning av vannforsyningen i andre deler av landet, og bidrar til stabile og gode avlinger.
Samtidig brukes det generelt lite vann i dyrkingen av frukt og grønt, både på friland og i veksthus. Det skyldes et gunstig klima med mye nedbør, effektive vanningssystemer og dyktige produsenter som utnytter ressursene godt. Sammenlignet med mange andre produsentland er vannforbruket relativt lavt – uten at det går på bekostning av kvalitet eller avling.
"At flere og flere tar i bruk den kunnskapen vi nå har om bærekraft - dét er det viktigste for å flytte oss som næring" - Kai Knutsen, administrerende direktør i Gartnerhallen
